Lill' Charm-Toller's Lucas Ross Fy

Oppdretter: Lill'charm-tollers, Judith og Jacob Grude, Sandnes.

Eier: Sandra Roksøy

Født: 23.02.2007

Reg.nr: 07281/07

HD: fri (B)

PRA: B

CEA: A

Mitt navn er Lucas, eller Lill' Charm-Toller's Lucas Ross Fy som det står så fint på stamtavla mi. Jeg er da altså en Toller, eller hvis du vil ha hele versjonen, en "Nova Scotia Duck Tolling Retriever" (huff, det ble mange lange navn her!). Jeg er en aktiv tenåring som stort sett er søt og snill, men jeg kan gi matmor og spesielt matfar hodebry til tider!  Jeg liker alt som kan aktivisere meg, spesielt å leke med fotball og pinner (og alt som kan kastes..)! Matmor er flink til å finne på diverse aktiviteter sammen med meg, som rundering som jeg synes er veldig morsomt. Nå for tiden prøver vi oss på litt lydighet. Det er greit det også, men ikke så morsomt som rundering! Så er jeg jo veldig flink da, til tross for at jeg kan være en oppstanasig tenåring til tider! Matvrak er jeg også, så jeg jobber gjerne litt ekstra hvis det venter noe godt til slutt. Jeg er også blitt ganske så glad i å svømme. Noe som ikke er fullt så morsomt er å bære kløv og ha sæle på seg... Mener de virkelig at jeg skal bli sett offentlig i noe slikt?? og for ikke å snakke om den refleksvesten... Men jeg glemmer fort at jeg har det på meg når jeg får gå spennende turer.

Jeg har alltid vært veldig glad i folk, og legger meg gjerne på føttende til kjente og fremmede gjester som er på besøk, og prøver alltid å få all oppmerksomheten. Jeg kan bjeffe litt med det samme de kommer inn, men det går over så fort jeg får se dem. Jeg liker også å være med på alt, så jeg ligger sjelden i ro mens matmor vaser rundt i huset. Jeg kan jo gå glipp av noe spennnende eller smakfult, spesielt hvis det skjer noe på kjøkkenet!

Da jeg var valp var jeg fæl til å erte, spesielt å bite i føtter og hender, og jeg var sjeldent i ro. Jeg er enda glad i å erte litt (jeg er jo tros alt en toller!), men bitinga forsvant med valpetennene. Mange gode hundevenner har jeg også, og de går jeg godt overens med. Jeg er litt redd hannhunder jeg ikke kjenner, så det kan bli litt knurring og puffing, men jeg er ganske feig og veldig lite dominant så slossing holder jeg meg unna, selv om jeg nokk vil forsvare meg om nødvendig. Kasrterte hannhunder og tisper har aldri vært noe problem. Mer om meg og hverdagen til meg og matmor kan du lese om i bloggen å se på i fotoalbumet:)

hopp og sprett fra Lucas.