Lill' Charm-Toller's Lucas Ross Fy

Måtte ut å ta julebilder av Lucas i dag, mens vi enda har litt puddersnø igjen, og deilig julekortstemning (noen plasser i alle fall)

Lucas liker verken å sitte i ro eller å ha noe annet en halsbånd på seg, så han ble fort utålmodig, til tross for kyllingkjøttkaker!

Han ville mye heller leke i snøen han...

"riste av seg snøen" -det er bare snuta som står i ro

Lucas er blitt bra i foten sin igjen, og fint er det Dvs. han gikk høvelig normalt etter 2 uker, men jeg tok det rolig med han enda et par uker etter det (noen som sa at retrievere ikke eier smerteterskel?!). Veterinæren sa jo tros alt at jeg måtte forvente 3 uker før jeg så noe forbedring. Men, nå kan han løpe tulling i skogen igjen, noe han er veldig gla for! Generelt så har høsten vært rolig på treningsfronten. Litt lydighetstrening med fokus på kontakt og apport har det blitt. Men vi har kost oss ute, og mange fine turer har han fått, både sammen med meg, mamma og pappa Alt tyder på at resten av høsten blir å fortsette i samme duren. Kanskje vi er heldige å får med oss ei runderingsøkt eller to.

.

Stakkar lille Lucasen min har skadet seg han Han brakk tåa si i går kveld, på den dumme strekkmetalltrappa vår... De er bare en ulykke som venter på å skje disse trappene. Og enda har vi stripset fast grønne "gress"-dørmatter i trinnene... Men han satt seg selvfølgelig fast rett utenfor inngangsdøra der vi har bare ei lita matte Han fikk selvfølgelig panikk da han satte seg fast, og vrei seg rundt slik at tåa knakk. Det rare var at han berga kloa, det er ofte den som knekker eller slites av. Så nå er det ingenting annet å gjøre enn å ta det med ro å la det gro. Det kommer til å gro skeivt, slik at den ene tåa kanskje blir litt kortere enn den andre, men det går mest sannsynlig greit. Beinet som er knekt er så lite at det lar seg ikke fikse. Det kjedeligste for både meg og Lucas er jo at det nå blir en måned med bare små rolige lufteturer i band... Ikke lett det med en vilter kar! Men han er veldig flink Han fikk en halvgips som skulle støtte bruddet litt, for å ha på noen dagen, og som skal tas av og luftes hver dag. Men han er så rolig at det ser ut til at vi kanskje ikke trenger å bruke den Tar den på når vi går ut bare.
Men, litt betutta er nokk gutten min, og han liker ikke dette her... Han får ikke smertestillende heller, for han har neppe kjempevodt, og de smertene han han må bare være der slik at han ikke trør på foten. Han er tøff da gutten min, jeg får lov til å fikle av og på med bandasjen og se på foten uten at han lager en lyd  han peip bare mens han satt fast... Huff, ekkelt er det, men det er ikke annet å gjøre enn å ta det med ro å ta tia til hjelp.

Det var på tide med nytt halsband til Lucas, og denne gangen ble det et "skreddersydd" et fra kifani Kjempeflink og kjempeservice! Blir sikkert å bestille mer derifra i fremtiden, men skal prøve å begrense meg

I tilegg er telefonnummeret mitt sydd på strup-delen fæncy!

Da har vi prøvd oss på LP1 igjen, ett år etter sist (og første) gang. Fra jeg meldte meg på var jeg kar på at dette var for treninga sin del. Jeg visste vel at vi ikke kom til å få noe opprykk, selv om det er det man går for og håper på. Opprykk ble det heller ikke, men jeg er igrunn fornøyd forde, selv om det ble den laveste poengsummen hittil. Grunnen til at den ble så lav (102,5, 3. premie), var at vi nullet på to verdifulle øvelser. Den første var fellesdekken (ingen stort sjokk!). Synd, for den har gått veldig bra i det siste. Men fristelsen til å leke med den kjekke tollergutten ved siden av, ble rett og slett for stor! Lucas blinket han fort ut, noe jeg igrunn er ganske imponert over siden han egentlig er redd andre hunder. Så, ingenting er så galt at det ikke er godt for noe! Den andre nullen var enda teitere. For øvelsen var i og for seg grei, men da var det hannhundfaktene og luktene som tok overhånd, og Lucas markerte i ringen, mens han gikk fri ved fot...! Dommeren var igrunn ganske imponert over at han fikk det til... Jeg tror han fant noen veldig gode tispelukter akkurat der. Men, tissing i ringen er ikke lov, og gir null på øvelsen og maks 5 i helhetsinntrykk (som er det minste man kan få på godkjent øvelse).
Så til det positive: De øvelsene som gikk bra, var jeg veldig fornøyd med, og vi fikk fire sjuere, en nier og en 9.5 (på maks 10). Grunnen til at jeg er fornøyd med fire sjuere, er at det var på ganske vanskelige øvelser, og dommeren var veldig pirkete (men rettferdig og flink!). Jeg trodde egentlig det skulle gå dårligere på disse øvelsene når jeg så hvor mye han snuste (vi var inne på en ridehall, så det var masse hestelukter som Lucas ikke er vant til). Men det gikk slett ikke verst, og vi fikk skryt for godt potesiale og god hund Det er bare mer trening som skal til, noe jeg igrunn aldri har vært i tvil om! Jeg vet egentlig ganske godt hva vi trenger trening på også, selv om det ikke er alt som er like lett å få til på grunn av lite miljø og liten plass... Men, som sagt, vi tar det ikke så høytidelig, og nå blir det nokk en god pause før vi gjennopptar treninga skikkelig igjen, men med småtrening innimellom. Det hadde vært morsomt å få opprykk til klasse 2, men målet er at  vi skal ha det gøy og kose oss, både jeg og Lucas 

Da har vi igjen meldt oss på lydighet, og skal etter planen gå til helga. Har vært flink å trene i det siste, og Lucas har vist bra fremgang. Helt klare er vi vel strengt tatt ikke, og det blir en utfordring å gå så lenge uten belønning. Men, vi tar det som trening og håper på det beste
Nå venter jeg bare på informasjon i posten om hvor og når på lørdag vi skal gå...

Så da ble det ikke tur til Mosjøen av ulike grunner. Like greit, for vi var strengt tatt ikke klare til verken utstilling eller lydighet, som og er en av grunnene til at vi ble hjemme. Men, planene ble bare litt utsatt! Nå har vi meldt oss på høstappellen til salten brukshundklubb som skal være på fauske om en mnd Det blir litt lettere å komme seg avgårde når man slipper å overnatte. Så er vi to som har tenkt å delta sammen, og det er jo mye morsommere! Jeg tror ikke vi blir heeelt klare til da heller, men mer klare enn vi er nå i alle fall. Helt klare blir vi vel aldri! Vi tar det fremdeles som trening og skøy Nå har jeg også fått testet Lucas litt i fellesdekk ved siden av en hannhund han er redd, og det går bare bra! han ser ikke på den andre hannhunden en gang om han ligger der i 2 minutter er en annen sak.. men han blir ikke værre i alle fall.

Har visst tatt sommerferie jeg! -ikke fra hundretrening men fra oppdatering:p Det er igrunn ikke så veldig mye nytt å meddele, annet enn at jeg har meldt oss på lydighet og utstilling i Mosjøen i slutten av august! Jeg er spent på den lydigheta altså... Vi har trent litt i sommer, og han blir bedre, så det er håp! Fellesdekken er jo fremdeles den vi sliter mest med, men det kommer seg Må terpe litt på kontakt også, her vimser han litt. Jeg har vært litt sløv der en stund nemlig... Ellers så må vi øve på mindre belønning, og generelt øve mer konkuranserettet. Heldigvis så ser det ut til at han beholder fokuset veldig bra selv om det skjer mye rundt oss=) Det virker nesten som at han blir enda mer fokusert hvis det skjer veldig mye! Jeg har en knapp måned igjen til vi skal til pers, så det blir nokk en del trening fremover. Men, hvis jeg ser at vi ikke kommer til å være klar, så trekker jeg oss bare. Tar det uansett ikke så høytidleig, dette er bare for morro og for å se om vi greier det! (hadde jo vært morsomt det da). FIn trening er det jo uansett;)

Så har vi blitt flinkere til å gjennoppta lydighetstreninga, både med tanke på den pågående LP-cupen og konkurranse i mosjøen til høsten. Har veldig lyst til å prøve meg, så det er målet, men det kommer helt ann på hvordan det går med treninga. Vi har trent litt nesten hver dag de siste dagene, og det går greit, men jeg merket at vi har trent lit i vinter. Lucas er litt vimstete å har lyst til å snuse og tisse på alt. Men, med klikker, leker, og gode gobiter så har han igjen begynt å skjønt at det lønner seg å følge med Har han jo egentlig ganske go kontakt, så forhåpentligvis er den på plass igjen snart. Men så er det den hersjens fellesdekken som er så forferdelig kjedelig... Jeg har trent kun positivt med masse belønning, begynt helt fra starten av og tatt det veldig gradvis. Men det er og blir en kjedelig øvelse for Lucas... Jeg har tro på at vi skal klare denne øvelsen også med masse trening, tålmodighet, generalisering og mye belønning, men det kommer til å ta tid. Jeg prøver nå å fokusere på at han skal ligge uansett hva som skjer rundt han, men bare få sekunder til å begynne med. Så er det så vanskelig å bestemme treningsmengde. Trener vi for mye blir Lucas lei og gidder i alle fall ikke, trener vi for lite så blir det akkurat det, for lite trening og ingen fremgang! Forhåpentligvis har vi denne øvelsen i boks iløpet av sommeren. Hvis ikke, vet jeg ikke hva vi skal gjøre...

Lenge har jeg tenkt å invistere i en treningsvest. Jeg er lei av jakkelommer som er gjennomtrekt av diverse gobitsaft (kjøtt, pøse, ost, osv), og å gjemme leken som er full av sikkel på innsiden av jakken er heller ikke så veldig fristende. Men, disse vestene er dyre så jeg har avventet for å finne en jeg liker. Til slutt orket jeg ikke vente lenger, og gikk til innkjøp av en treningsvest fra canis. Så etter å ha prøvd den et par ganger kan jeg konkludere med at dyr var den absolutt, men så verdt det! Vesten er vind- og vanntett med masse lommer for å ha gobiter og leker i. Til og med ei reim for å henge klikkeren i som man kunne putte i lomma fulgte med. Genialt, for disse små sakene har en tendens å forsvinne. Gjennomgående lomme på ryggen for å gjemme en dra-leke i er også superkjekt å ha. I tilegg har jeg nå et plagg som Lucas kan bli vant til å se at når vesten kommer på, så skal det trenes

Vesten er faktisk bedre i virkeligheten enn det den virker på bildet Detaljene er i reflex også, sånn at man vises godt. Her ble det mye gratis reklame gitt!